Smakebit på søndag: Døden to ganger

Går det an å skriva elegant og vakkert om tortur, blod og gørr?
Ja, eit par av mine favorittforfattarar klarar faktisk det. Den eine er Mo Hayder. Den andre er Chelsea Cain.

Eg har no lese ut bok nummer fem i Chelsea Cain sin serie om Archie Sheridan og Gretchen Lowell; Døden to ganger, ei svært velskriven og fengslande bok. Bøkene i serien bør lesast i rekkefølge om ein skal forstå samanhengen om det merkelege og bisarre forholdet mellom den utsette politietterforskaren og den vakre seriemordaren.

Gretchen er bak lås og slå ved ein psykiatrisk institusjon og behandlinga - medisineringa - har gjort den tidlegare skjønnheita om til eit fysisk vrak. Ho kan ikkje kallast Beauty Killer lenger, men Archie er slett ikkje uberørd når han etter lang tid møter ho att:

Hun åpnet øynene og så på han. Han satt i vinduskarmen, lent mot sprinklene, og han måtte beherske seg for å holde seg like rolig som hun var....
"Hei, skatt", sa han. Hun prøvde å skifte stilling, så løftet hun hodet og kikket ned på lærstroppene rundt håndleddene som lenket henne til siden av sengen.
Hun la hodet tilbake på puten og smilte til ham. "Hva skyldes disse?" sa hun. "Er de redde for at jeg skal skade deg?"
Archie reiste seg fra vinduskarmen og gikk langsomt bort til sengekanten. Han holdt hendene i lommene for å fingre med de tre Paralgin Forte-tablettene han hadde der. Han bøyde seg ned mot henne, langsomt. Han måtte gjøre alt langsomt med Gretchen, for hvis han ikke gjorde det, ville han gjøre en feil og røpe for mye. "Nei," sa han i en lav hvisking, "det er for at jeg liker å se deg fastspent."

Ein ny seriemordar er på ferde i Portland-distriktet, og Gretchen påstår at ho har opplysningar i saka. Korleis kan det vera muleg? Er det berre noko ho seier, slik at Archie skal komma på visitt?

Boka inneheld rikeleg med ekle scener; drap, tortur, partering og detaljerte skildringar av obduksjonar. Men Chelsea Cain serverer oss alt det uhyggelege og grusomme med eit uhyre elegant, nesten vakkert språk. Dette skaper kontrastar som er spesielle og spennande. Det er òg kontrastfyllt å lytta til lydboka. Anne Ryg har ei svært behageleg og roleg stemme, - og ho er like roleg når ho les dei mest ekle partia, - og det passar ypparleg med ei slik stemme til denne serien.

Tempoet er ikkje like heseblesande som dei tidlegare bøkene, men er periodevis adrenalinframkallande. Boka er spennande, ekkel og skrekkeleg. Og veldig god. 

Les også:
Archie Sheridan og Gretchen Lowell på vent 
Splatter-krim


     Smakebitar frå mange ulike bøker finn du kvar søndag hos Mari og den fine bloggen Flukten fra virkeligheten.

7 kommentarer

astridterese

21.04.2013 kl.20:39

Hvis det er sånn at du virkelig liker Mo Hayder, og at du stiller denne forfatteren sammen med henne, da skal jeg også lese Chelsea Cain :-) Takk for flott tips og ha en riktig fin søndagskveld!

beroene

21.04.2013 kl.22:06

astridterese: Eg anbefalar absolutt denne serien. Det er utruleg fascinerande å lesa om dette forskrudde "paret".

Artemisia

21.04.2013 kl.23:35

Sikkert bedre med lydbok enn papirbok når det gjelder en så makaber bok.. Har litt trøbbel med partering og sånn ..Men who knows.
Jeg er ikke så glad i for mye makabert, men jeg har en søster som er veldig glad i Mo Hayder, kanskje jeg kan anbefale denne serien til henne?

Monika

22.04.2013 kl.18:15

Jag ska snart läsa min första Hayder och om jag gillar den då ska jag kolla upp Chelsea Cain också :)

Ingalill

22.04.2013 kl.19:58

Jeg eeeelsker Chelsea Cain, eller ihvertfall Gretchen, eller ihvertfall de tre første bøkene. Bok4 var en nedtur men femmern fikk orden på skuta igjen. Liker også Mo Hayder godt. Skal jeg sammenlikne vil jeg påstå at Hayder er mest makaber, Cain er grafisk i det grufulle men det er mye mer humor der, det er ikke alltid den vises, men den ligger der under teksten og virker på deg, slik at du kan lese de forferdeligste ting uten å blunke - og godta det mest urealistiske krimforholdet ever - FREMDELES UTEN Å BLUNKE -).

Tine

22.04.2013 kl.20:32

Takk for fin omtale :)

Denne syntes jeg var litt heftig å høre, siden det er makabert så det holder. Jeg hadde bare lest en av bøkene tidligere i serien, og det var for lenge siden, så jeg følte der var noen "hull" i progresjonen.

Skriv en ny kommentar

beroene

beroene

52, Luster

Bok åleine gjer ingen klok, sa kjerringa, ho svidde grauten med nasen i kokeboka.

Kategorier

Arkiv

hits